Strafferett

Alle som straffeforfølges har rett til å la seg bistå av forsvarer etter eget valg. Dette gjelder gjennom hele prosessen, fra politiets etterforskning starter til domstolen har avgjort saken. Vi anbefaler våre klienter å ta kontakt umiddelbart når etterforskning er iverksatt, for å kunne gi råd og veiledning.

Vi tilbyr forsvarerbistand til privatpersoner og foretak. Vi har bred erfaring fra alle typer straffesaker, men særlig innen områdene økonomisk kriminalitet, organisert kriminalitet, draps-, volds- og sedelighetskriminalitet, narkotikakriminalitet og rans- og vinningskriminalitet.

Barnevern

Barnevernet har et ansvar for å se til at barna som vokser opp i Norge får tilstrekkelig god omsorg. Barnevernet kan gjøre alvorlige inngrep i en familie, og det er derfor viktig at foreldre ber om bistand i prosessen hvor barnevernet er inne i familien. Advokat Heen kan bistå deg som forelder i barnevernssak.

Undersøkelsesak

En sak hos barneverntjenesten starter med at barnevernet mottar en bekymringsmelding. Barneverntjenesten vurderer alle slike meldinger, og dersom de syns det er nødvendig, starter de en undersøkelsessak. En undersøkelsessak skal normalt ikke vare lenger enn 3 måneder. Poenget med undersøkelsessaken er at barneverntjenesten skal få samle informasjon til å kunne vurdere om det skal iverksettes tiltak etter barnevernloven kapittel 4. I noen tilfeller kan undersøkelsessaken utvides til å vare 6 måneder.

Etter undersøkelsessaken, må barneverntjenesten vurdere om de skal avslutte saken eller om det skal iverksettes tiltak. Tiltak kan være ulike hjelpetiltak i hjemmet, helst i samarbeid med foreldrene. Et mer inngripende tiltak kan være omsorgsovertakelse. Dersom situasjonen anses akutt, kan barneverntjenesten akuttplassere barnet ute av hjemmet. Det avgjørende for barneverntjenesten skal hele tiden hva som vil være til det beste for barnet, og det er dette som skal styre barneverntjenestens avgjørelser.

Hjelpetiltak

Hjelpetiltak er de minst inngripende tiltak barneverntjenesten kan benytte seg av. Adgangen til å iverksette hjelpetiltak følger av barnevernloven § 4-4. Tanken bak hjelpetiltakene er at barneverntjenesten skal kunne bedre situasjonen hjemme hos familien, og slik sikre barnets beste.

Akuttplassering

Hvis barneverntjenesten mener barnet vil bli vesentlig skadelidende ved å bli værende i hjemmet, eller foreldrene ikke er i stand til å gi barnet omsorg på grunn av eksempelvis sykdom, kan barneverntjenesten akuttplassere barnet. En akuttplassering innebærer at barneverntjenesten fysisk henter barnet ut av hjemmet, og plasserer det i beredskapshjem eller på institusjon. I løpet av seks uker etter akuttvedtaket ble fattet må barneverntjenesten bestemme seg for om det skal iverksettes tiltak, ellers opphører akuttvedtaket.

Dersom du som forelder er uenig i et akuttvedtak, kan du begjære det prøvet for Fylkesnemnda. Prøving skal skje innen en uke fra klage på akuttvedtaket sendes inn. Ved slik prøving har du rett til å få dekket utgifter til advokat.

Omsorgsovertagelse

Omsorgsovertakelse betyr at barneverntjenesten krever å overta omsorgen for barnet, og at det plasseres i fosterfamilie. Dette er et svært inngripende tiltak. Barneverntjenesten sender en begjæring om omsorgsovertakelse til Fylkesnemnda. Mor og far har krav på å få dekket advokatbistand i Fylkesnemnda. Begjæringen om omsorgsovertakelse skal så behandles av Fylkesnemnda. Vedtaket fra Fylkesnemnda kan overprøves i tingretten.

Samvær

I tilfeller hvor barnet blir akuttplassert eller barneverntjenesten overtar omsorgen for barnet, er utgangspunktet etter loven at barnet har rett til samvær med foreldrene. Hvor ofte og hvordan samværet skal skje er avhengig av hva Fylkesnemnda eller tingretten anser å være til barnets beste. Det skal mye til for at foreldre skal nektes samvær med barnet.

Rettslig prøving

Både vedtak om akuttplassering og vedtak om omsorgsovertakelse fra Fylkesnemnda kan kreves overprøvd i tingretten. Som forelder har du krav på å få dekket utgifter til advokat i begge rettsinstansene.

Ekteskap/skillsmisse Oppløsning av samboerforhold
Ektepakt

En ektepakt er en avtale mellom ektefellene om fordeling av eiendeler og formuesforhold. Meningen er å skape forutsigbarhet ved et eventuelt brudd, samt kan det regulere forholdet til arvingene. En ektepakt kan bidra til forutsigbarhet ved en skilsmisse, fordi ektefellene allerede har tatt stilling til spørsmål som ofte er rot til konflikter ved samlivsbrudd. En ektepakt vil også kunne sikre en ektefelle mot den andre ektefelles kreditorer ved et brudd.

Ekteskapsloven stiller visse formkrav til en ektepakt for at den skal være gyldig. Ektepakten må være inngått skriftlig, og skal signeres av ektefellene samt to vitner. Vitnene skal være klar over at det er en ektepakt som signeres. Ektefellene og begge vitnene må være myndige og ved full sans og samling. Når ektepakten oppfyller ekteskapslovens vilkår, er den bindende for ektefellene og deres arvinger. Skal ektepakten ha vern mot ektefellenes kreditorer, må den tinglyses.

Skillsmisse

Skilsmisse innebærer at eiendeler og gjeld skal fordeles mellom de to partene. Utgangspunktet er at partene selv kan avtale hvordan fordelingen skal være. I praksis ser man at partene ofte er svært uenige, og derfor har behov for bistand i forbindelse med skiftet. Dersom man har regulert formuesforholdet mellom partene i ektepakt, kan dette forenkle skiftet. Skifteoppgjør kan være svært kompliserte. Det skal etableres en fordelingsnøkkel mellom partene basert på deres formuesforhold, og ulik gjeld skal tas med i beregningene.

Samboer avtale

Ekteskapsloven regulerer formuesforholdene mellom ektefeller. Det finnes ingen tilsvarende lov for samboerforhold. Ved inngåelse av samboerskap anbefales det derfor sterkt at partene setter opp en samboeravtale. Avtalen kan fastsette hvem som eier hva, hva som skjer med det man erverver sammen og gjerne hvordan eiendeler skal fordeles ved et eventuelt brudd. Det anbefales at samboeravtalen oppdateres jevnlig. En samboeravtale kan bidra til et mindre konfliktfylt oppgjør etter bruddet, da dere allerede har avtalt hvordan dere ønsker at det skal skje.

Ved dødsfall vil en samboeravtale også skape forutsigbarhet for arvingene. Særlig i de tilfeller hvor man velger å ikke opprette testamente, vil en samboeravtale kunne være sentral i spørsmålet om hvem som har rett til hva i boet.

Samlivsbrudd

Det oppstår mange spørsmål ved et samlivsbrudd. Oppgjøret ved et samlivsbrudd er ikke regulert i loven. En samboeravtale kan gjøre bruddet mindre komplisert og oversiktelig. Dersom man ikke har inngått en samboeravtale, kan oppgjøret bli komplisert. Utgangspunktet vil være at hver part overtar det han eller hun selv eier. I løpet av et samboerskap kan det hende man mister oversikten over eierskap til ulike eiendeler. Hvem skal da anses som eier av tingen?

Barnefordeling

Ved et samlivsbrudd er det viktig å bli enige om hvor barna skal bo. Man må også bli enige om hvor mye samvær barna skal ha med den forelder som de ikke bor med etter bruddet. Dette er spørsmål som ofte fører til konflikt mellom foreldrene. I følge barneloven skal det avgjørende være å komme fram til en ordning som er til det beste for barnet

Foreldreansvar

Den som har foreldreansvar for barnet har plikt til å gi barnet omsorg. Foreldreansvaret innebærer ansvar for å ta avgjørelser som omhandler barnet. Ansvaret skal utføres ut fra barnets interesser og behov. Foreldreansvar kan være hos en eller begge av foreldrene. Ved felles ansvar må foreldrene samarbeide om viktige beslutninger som tas på vegne av barnet. Praktiske eksempler er utstedelse av pass, viktige medisinske avgjørelser eller flytting. Foreldre som er gift når barnet kommer til verden, har foreldreansvaret sammen. Dette gjelder også samboere. Dersom foreldrene ikke bor sammen når barnet blir født, har mor foreldreansvaret alene. Foreldrene kan likevel avtale at begge eller kun far skal ha foreldreansvaret for barnet. Melding om dette må sendes Folkeregisteret.

Fast bopel

Ved samlivsbrudd må foreldrene bli enige om hvor barnet skal bo etter skilsmissen. Barnets faste bosted er den adressen barnet er folkeregistrert på. Hovedregelen er da at barnet har rett til samvær med den forelder som det ikke bort fast hos. Foreldrene kan også avtale at barnet skal ha delt bosted, altså at det skal være registrert hos begge foreldrene. Delt bosted er en ordning foreldre fritt kan avtale, men som kun unntaksvis blir løsningen i tilfeller hvor retten må avsi dom.

Den som barnet har fast bosted hos, har rett til å ta avgjørelser som handler om viktige sider ved omsorgen for barnet. Dette kan være spørsmål om barnet skal gå i barnehage og på skole, eller hvor det skal bo. Fast bosted innebærer også økonomiske konsekvenser, eksempelvis rett til barnetrygd, skattefradrag og overgangsstønad. Foreldrene har avtalefrihet ved fastsetting av bosted for barna. Det avgjørende må likevel være å finne fram til en løsning som er til det beste for barna.

Samvær

Barn og foreldre har som hovedregel rett til samvær med hverandre. Ved fastsettelse av samvær har også foreldrene full avtalefrihet. Det avgjørende må være å finne en samværsløsning som er til det beste som barna. En skriftlig samværsavtale kan være med på å forhindre konflikter på et senere tidspunkt. Dersom foreldrene ikke klarer å bli enige om en samværsavtale, kan samværsspørsmålet tas inn for tingretten. Barneloven legger opp til at tingretten i første omgang skal mekle mellom partene for å komme til en løsning. Det avgjørende skal hele tiden være hva som er til det beste for barna.

Feil og mangler ved kjøp av bolig, bil m.m

Dersom en vare ikke leveres som avtalt, har den en mangel. Dette kan gjelde både ved bolig eller løsøregjenstander som eksempelvis bil. Konflikter mellom kjøper og selger oppstår ofte, og det kan være hensiktsmessig å kontakte en advokat for å komme fram til en løsning på problemet. Både hus og bil er solgt ”som den er”. Dette innebærer at kjøper at et ansvar for å gjøre undersøkelser før kjøpsavtale inngås. Kjøper må sørge for å gjøre de nødvendige undersøkelser, da hans rett til å klage i ettertid ikke gjelder i disse tilfellene. Det er likevel noen unntak hvor kjøpsloven og avhendingsloven har lagt opp til at det foreligger en mangel selv om kjøper har gjort undersøkelser:

  • Selger har gitt feil opplysninger ved avtaleinngåelsen
  • Selger har holdt tilbake relevante opplysninger ved avtaleinngåelsen
  • Varen er i vesentlig dårligere stand enn det som følger av kjøpsavtalen

Det sentrale dersom du som kjøper vil reklamere på en eiendel du har kjøpt, er at du må reagere innen rimelig tid. I dette ligger at du må gi selger beskjed om at det er en mangel ved varen. Som regel kreves det at man reagerer i løpet av kun et par måneder fra man oppdager mangelen, ellers kan ditt krav om retting falle bort. Klage bør sendes på en måte som kan dokumenteres, eksempelvis gjennom e-post.

Vi bistår både kjøper og selger i slike konflikter

Arv/testament

Arveloven regulerer hva som skjer med formuesgoder og forpliktelser som man etterlater seg ved sin død. Vi kan gi deg råd etter de alminnelige reglene i arveloven. Vanlige problemstillinger kan være:

  • Hva har jeg som ektefelle krav på? Hva har jeg som livsarving krav på?
  • Hva har jeg som særkullsbarn krav på?
  • Hva skjer når ektefelle og særkullsbarn ikke er enige?
  • Mulighet til å sitte i uskiftet bo?
  • Hvordan kan jeg selv påvirke arven etter meg?
Testament

Dersom du ønsker å påvirke arven etter deg, kan det være smart å sette opp et testament. Arveloven stiller formkrav til testamentet for at det skal være gyldig. For å være sikker på at testamentet ditt blir satt opp riktig, anbefaler vi at du kontakter advokat

Personskade

Har du fått en personskade etter ulykke eller på annen måte, kan du ha rett på økonomisk erstatning for tapet du blir påført ved skaden. Personskader må følges opp i to ulike deler som skjer parallelt. Den ene siden er overfor forsikringsselskapet/skadevolder, den andre overfor trygdemyndighetene. For at du skal ha krav på erstatning må de alminnelige erstatningsrettslige vilkårene være oppfylt:

Ansvarsgrunnlag
Etter hovedregelen i norsk rett kreves det at noen må kunne bebreides for skaden. For noen skadetyper er det innført objektivt grunnlag, det vil si at det ikke kreves at noen kan bebreides for skaden. Et eksempel er ved yrkesskader, hvor yrkesskadeforsikring skal utbetales på objektivt grunnlag.

Årsakssammenheng mellom skaden og ulykken
Det må være både faktisk og rettslig sammenheng mellom skadelidende handling og skaden som er oppstått. Her oppstår det ofte uenigheter i praksis. Overfor forsikringsselskapet er det derfor også viktig at skaden følges opp hos lege, og at all informasjon noteres i legejournalen. Dette vil kunne belyse spørsmålet om årsakssammenheng.

Økonomisk tap
Man må dokumentere at man har lidt et økonomisk tap som følge av skaden.
Flere ulike typer økonomisk tap kan være aktuelle:

  • Økonomisk tap i form av utgifter grunnet skaden
  • Lidt inntektstap
  • Fremtidig inntektstap
  • Fremtidige utgifter
  • Ménerstatning
  • Forsørgertap
Yrkesskade

Dersom arbeidstaker skades på jobb, kan skaden karakteriseres som en yrkesskade. Ved yrkesskade har du krav på erstatning. Dette kan du få forsikring som arbeidsgiver er pliktig å tegne etter Lom om yrkesskadeforsikring. Slik forsikring skal utbetales uten hensyn til hvem som er skyld i skaden.

Erstatningsutmålingen ved yrkesskader er delvis standardisert. Det skal likevel tas en konkret vurdering av det enkelte tilfellet før den endelige erstatningssummen fastsettes. Det er svært viktig at det meldes fra om yrkesskaden til både forsikringsselskap og NAV så fort som mulig etter at skaden har inntruffet. Vi anbefaler at du så raskt som mulig tar kontakt med advokat i denne prosessen, slik at alle nødvendige frister i prosessen overholdes.

Arbeidsrett

Vi bistår ved arbeidsrettslige spørsmål. Fokuset vil være å komme til en best mulig løsning for arbeidstaker og arbeidsgiver. Hovedregelen i norsk rett er at det skal inngås en skriftlig arbeidsavtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Arbeidsmiljøloven regulerer det som minimum skal tas med i en skriftlig arbeidsavtale.

Flere spørsmål kan oppstå ved en arbeidsrettslig konflikt. Vi bistår med å få klarhet rundt situasjonen, både for arbeidsgiver og arbeidstaker:

  • Er oppsigelsen lovlig?
  • Er formkravene i loven oppfylt?
  • Hva innebærer permittering?
  • Hva er en rimelig sluttpakke?
  • Foreligger grunnlag for nedbemanning?