Barnefordeling

Ved et samlivsbrudd er det viktig å bli enige om hvor barna skal bo. Man må også bli enige om hvor mye samvær barna skal ha med den forelder som de ikke bor med etter bruddet. Dette er spørsmål som ofte fører til konflikt mellom foreldrene. I følge barneloven skal det avgjørende være å komme fram til en ordning som er til det beste for barnet

Den som har foreldreansvar for barnet har plikt til å gi barnet omsorg. Foreldreansvaret innebærer ansvar for å ta avgjørelser som omhandler barnet. Ansvaret skal utføres ut fra barnets interesser og behov. Foreldreansvar kan være hos en eller begge av foreldrene. Ved felles ansvar må foreldrene samarbeide om viktige beslutninger som tas på vegne av barnet.

Praktiske eksempler er utstedelse av pass, viktige medisinske avgjørelser eller flytting. Foreldre som er gift når barnet kommer til verden, har foreldreansvaret sammen. Dette gjelder også samboere. Dersom foreldrene ikke bor sammen når barnet blir født, har mor foreldreansvaret alene. Foreldrene kan likevel avtale at begge eller kun far skal ha foreldreansvaret for barnet. Melding om dette må sendes Folkeregisteret.

Ved samlivsbrudd må foreldrene bli enige om hvor barnet skal bo etter skilsmissen. Barnets faste bosted er den adressen barnet er folkeregistrert på. Hovedregelen er da at barnet har rett til samvær med den forelder som det ikke bort fast hos. Foreldrene kan også avtale at barnet skal ha delt bosted, altså at det skal være registrert hos begge foreldrene. Delt bosted er en ordning foreldre fritt kan avtale, men som kun unntaksvis blir løsningen i tilfeller hvor retten må avsi dom.

Den som barnet har fast bosted hos, har rett til å ta avgjørelser som handler om viktige sider ved omsorgen for barnet. Dette kan være spørsmål om barnet skal gå i barnehage og på skole, eller hvor det skal bo. Fast bosted innebærer også økonomiske konsekvenser, eksempelvis rett til barnetrygd, skattefradrag og overgangsstønad. Foreldrene har avtalefrihet ved fastsetting av bosted for barna. Det avgjørende må likevel være å finne fram til en løsning som er til det beste for barna.

Barn og foreldre har som hovedregel rett til samvær med hverandre. Ved fastsettelse av samvær har også foreldrene full avtalefrihet. Det avgjørende må være å finne en samværsløsning som er til det beste som barna. En skriftlig samværsavtale kan være med på å forhindre konflikter på et senere tidspunkt. 

Dersom foreldrene ikke klarer å bli enige om en samværsavtale, kan samværsspørsmålet tas inn for tingretten. Barneloven legger opp til at tingretten i første omgang skal mekle mellom partene for å komme til en løsning. Det avgjørende skal hele tiden være hva som er til det beste for barna.